I det filosofiske hjørnet

Nå tar jeg heldigvis som regel bare buss fra jobb og hjem. Allikevel har det slått meg at det er noen normer som tydeligvis en del av det norske folk ikke har fanget opp. Feks. sier det seg selv for de fleste at når man går gjennom en dør og ser noen som er på vei gjennom samme før, så holder man den oppe til de har nådd fram. Det sier seg også selv for de fleste at de som møter opp først, får komme først inn. Det er den såkalt norske køkulturen riktignok. Men når man står og venter på bussen, gjelder tydeligvis ikke disse samme normene. Det har ingenting å si hvem som går først på bussen tydeligvis. Det irriterer meg til tider. Hadde en guttunge her forrige dagen som presset seg både foran meg (som var på holdeplassen først) og en gammel dame. Jeg skjønner at folk vil komme seg på bussen slik at de får sitteplass, men jeg synes allikevel at man slipper inn eldre og de som var der først. Det som etterpå forbauset meg var at denne guttevalpen aldri satt seg ned på noe sete, han stod hele veien. Hvorfor hadde han da sånn hastverk med å komme på bussen? Redd for å ikke komme med? Nei, det er ikke godt å si.
En annen ting som forundrer meg er nettopp det å sette seg ned på et ledig sete. De fleste setter seg der hvor begge setene er ledig, så fremt det går. Det er liksom blitt en vanlig norm på buss og bane, føler jeg. Men allikevel, her igår var det flere ledige parseter, men allikevel klarte den gamle dama å sette seg ved siden av meg. Hun hadde masse poser og styr, så ja det ble trangt. De setene er ikke akkurat kjempebrede + at man har bobblejakker, vesker og diverse andre remedier. Jeg hadde med vilje ikke satt meg på disse plassene som såkalt er reservert for eldre og bevegelseshemmede. Jeg klarte ikke la være å irritere meg over dette resten av bussturen. Så jeg har funnet en ny strategi. Hvis ikke min nye yndlingsplass, som er det setet som står alene foran ved føreren, er ledig. Setter jeg meg alltid på ett av de setene som er litt høyere opp fra selve "bussgulvet". Disse blir som regel ikke valgt av eldre mennesker, siden man er nødt til å ta et steg opp. Da er jeg forhåpentligvis kvitt disse "sammsitterne", så får jeg bare slite videre med "køsnikerne".

Ellers, har jeg det bra :P