Kunstneren - André Bjerke

I høyere grad enn fornuftige mennesker aner
er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.
Hvis kunsten ble tatt fra et folk, ble dét som å rane
dets øyne og ører, dets hud, dets nese og gane.
En kropp blir berøvet sitt lys, dens sagt vil fortørke,
og blind vil den kave onkring som en robot i mørket.
For kusnten er mer enn et fag, den er mere enn kallet
for utvalgte få - den er formende kraft i oss alle.
Den er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre,
en drift som vil skape et større av det som er mindre.
Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse,
er virksom i barnet som leker med sand og i en kasse.
Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det,
og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade.
Og se det vil glemme sin lyst og gå under i skygge,
og brorer og byer og skip vil det ingengang bygge.
Driv kunsteneren ut: all lek vil du dermed fordrive
og mister du evnen til lek da mister du livet.
 Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige "nytter"
er formen som føler, er diktet som ser, er tonen som lytter...