Idag hadde jeg tenkt til å fikse politiattest som jeg trenger i forhold til ansettelsen på skolen. I et sterkt øyeblikket bestemte jeg meg for at, jo jeg skulle sykle til politistasjonen. Den ligger på Manglerud, det vil si 9,4km tur-retur. Det er 3 oppoverbakker på vei bort og 4 tilbake, det går lett!
Når jeg kom bort dit, hadde fått løsna sekken og låst sykkelen, fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha en bekreftelse fra skolen på at jeg trengte attesten. Typisk! Sikkert bare fordi at de ikke får betalt for å skrive attestene og da skal de være sikker på at de ikke gjør noe forgjeves. Neida, jeg skjønner at det ikke er derfor. Det ergelige er at jeg ikke viste det på forhånd, det var nemlig ikke slik sist gang. De har vist skjerpet inn reglene, så da blir det sykkeltur på meg imorgen også. Så får jeg se politimennene i uniformene sine en gang til :D I win!!
Neste prosjekt skulle man tro at var ganske enkelt å gjennomføre, men det viste seg at det ikke skulle gå helt som jeg hadde tenkt det heller. Mener å huske at det skulle ligge en helsekost-butikk inne på Manglerud senteret, men når jeg kom inn der lå den ikke der jeg trodde. Derfor turet jeg rett bort på apoteket og kjøpte en shaker uten tut til 44,99,-. Jaja, jeg må ha den uansett tenkte jeg.
På vei ut igjen ser jeg helsekostbutikken jeg hadde i minnet tidligere. Det er en Life butikk som jeg strengt talt gikk rett forbi på vei inn. Jeg går inn der og finner en shaker som har tut! Det står ingenting om hva den koster, så jeg står og venter på at damen før meg skal bli ferdig med å snakke om alle plagene sine. Når det endelig er min tur, finner ikke damen i kassen ut hva den koster. Til slutt sier hun; "nå vet jeg det". Jeg svarer med; "ja, den er ikke til salgs. Den følger med hvis man kjøper noen av produktene". Produktene i dette tilfellet er noe Bio Green greier som koster fra 300,- til 500,-kr. Jeg er overhodet ikke interessert i å betale så mye for den stakkars flasken. Damen i kassen bekrefter det jeg sier og til min store forbauselse sier hun at jeg kan få den gratis. Den følger riktignok med når man kjøper produktene, men hun glemmer alltid å sende den med folk. Jeg forteller hun at jeg nettopp har kjøpt en uten tut på apoteket til 44,99,-. Jeg konkluderer med at jeg ikke gidder å levere tilbake den første jeg kjøpte, siden jeg allikevel hadde tenkt til å kjøpe en. Nå fikk jeg jo 2 stykker for 44,99,-.
Vell ute av Manglerud senteret går jeg over til politistasjonen igjen, hvor sykkelen min står låst. Jeg ringer Stian for å fortelle alt jeg har opplevd på denne lille turen. Jeg pakker og spenner fast sekken min til bagasjebrettet og skal akkurat til å sette meg på sykkelen for å sette av sted, da Stian ringer igjen. Jeg må nesten innrømme at jeg blir litt stressa av at telefonen ringer og ringer når jeg er ute. Så jeg ser vel passe oppkavet ut der jeg endelig får løsnet telefonen fra bagasjebrettet, bare for å finne ut at Stian lommeringer!
Det var en beskrivelse fra 2 timer av mitt liv, mandag i uke 19 år 2011.
Når jeg kom bort dit, hadde fått løsna sekken og låst sykkelen, fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha en bekreftelse fra skolen på at jeg trengte attesten. Typisk! Sikkert bare fordi at de ikke får betalt for å skrive attestene og da skal de være sikker på at de ikke gjør noe forgjeves. Neida, jeg skjønner at det ikke er derfor. Det ergelige er at jeg ikke viste det på forhånd, det var nemlig ikke slik sist gang. De har vist skjerpet inn reglene, så da blir det sykkeltur på meg imorgen også. Så får jeg se politimennene i uniformene sine en gang til :D I win!!
Neste prosjekt skulle man tro at var ganske enkelt å gjennomføre, men det viste seg at det ikke skulle gå helt som jeg hadde tenkt det heller. Mener å huske at det skulle ligge en helsekost-butikk inne på Manglerud senteret, men når jeg kom inn der lå den ikke der jeg trodde. Derfor turet jeg rett bort på apoteket og kjøpte en shaker uten tut til 44,99,-. Jaja, jeg må ha den uansett tenkte jeg.
På vei ut igjen ser jeg helsekostbutikken jeg hadde i minnet tidligere. Det er en Life butikk som jeg strengt talt gikk rett forbi på vei inn. Jeg går inn der og finner en shaker som har tut! Det står ingenting om hva den koster, så jeg står og venter på at damen før meg skal bli ferdig med å snakke om alle plagene sine. Når det endelig er min tur, finner ikke damen i kassen ut hva den koster. Til slutt sier hun; "nå vet jeg det". Jeg svarer med; "ja, den er ikke til salgs. Den følger med hvis man kjøper noen av produktene". Produktene i dette tilfellet er noe Bio Green greier som koster fra 300,- til 500,-kr. Jeg er overhodet ikke interessert i å betale så mye for den stakkars flasken. Damen i kassen bekrefter det jeg sier og til min store forbauselse sier hun at jeg kan få den gratis. Den følger riktignok med når man kjøper produktene, men hun glemmer alltid å sende den med folk. Jeg forteller hun at jeg nettopp har kjøpt en uten tut på apoteket til 44,99,-. Jeg konkluderer med at jeg ikke gidder å levere tilbake den første jeg kjøpte, siden jeg allikevel hadde tenkt til å kjøpe en. Nå fikk jeg jo 2 stykker for 44,99,-.
Vell ute av Manglerud senteret går jeg over til politistasjonen igjen, hvor sykkelen min står låst. Jeg ringer Stian for å fortelle alt jeg har opplevd på denne lille turen. Jeg pakker og spenner fast sekken min til bagasjebrettet og skal akkurat til å sette meg på sykkelen for å sette av sted, da Stian ringer igjen. Jeg må nesten innrømme at jeg blir litt stressa av at telefonen ringer og ringer når jeg er ute. Så jeg ser vel passe oppkavet ut der jeg endelig får løsnet telefonen fra bagasjebrettet, bare for å finne ut at Stian lommeringer!Det var en beskrivelse fra 2 timer av mitt liv, mandag i uke 19 år 2011.
Du var glad når jeg ringte da ja
SvarSlett