Masken

Alltid en maske
holdt i den slanke, bleke hånden
alltid hadde hun en maske for ansikten

I sannheten var håndleddet
som holdt den lett
som skapt for oppgaven
Men av og til
var den en beving
fingertuppsitring
Nesten umerkelig -
av å holde masken?

I år etter år undrer jeg
men våger ikke spørre
og så -
Begikk jeg fadesen,
kikket bak masken,
for å finne
Ingeting -
hun hadde intet ansikt

Hun var blittt
kun en hånd
som holdt en maske
med ynde.