Så da sitter jeg her, med brillene mine. Jeg kunne jo lagt ut et bilde av meg, bare sånn for nysgjerrigheten skyld, er ikke så mange som leser denne bloggen uansett. So here it goes!
Har ikke sovet så mye i natt gitt, ble vel 2-3 timer i dag tidlig og så sov jeg fra 12:30 til 15:00. Føler meg ikke så veldig trøtt, var noe snakk om å legge seg litt tidligere i kveld. Soving er egentlig bortkastet, med all denne teknologien må de da snart klare å finne opp noe som gjør at vi slipper. Tenk å få de ekstra timene i døgnet, det tror jeg mange hadde satt pris på.
Grunnen til at jeg har vært oppe hele natten får være en hemmelighet foreløpig, men kan vel nevnes at det er en helt spesiell person. Har på følelsen at han kommer til å bli nevnt flere ganger fremover, jeg håper hvert fall det.
Såh, idag skal man ingenting egentlig, imorgen skal jeg være med Lisabeth. Lenge siden vi har vært bare oss to, snakke litt og så blir det sikkert noe mat. Lurer på om jeg skal "lure" hun til å lage den fantastisk gode mossaka'en sin. Hvis hun leser dette før imorgen, har jeg jo på en måte allerede spurt ;) Gleder meg til å være sammen med hun, snakke oss to. Søndagen skal vi stemme mellom kl 16-20, så håper jeg inderlig denne spesielle personen kommer en tur til meg.
Det er det samme hvor lang avstanden er, savnet blir like stort og uhåndterlig, på en måte verre. Fordi man er så nærme men allikevel så langt unna.
You hold the key to my life in your loving arms <3
Flink du er som bruker brillene dine. Pene jenta mi du :)
SvarSlettJa, det er noe med å legge seg tidligere i kveld, enn i går, uhm i morges.
Vi får sette oss som mål å finne opp en hurtiglader for mennesker som lader batteriene på en time søvn, istedenfor 8-10 timer hver natt :)
Denne helt spesielle personen lurer fælt på hva du holder på med nå forresten :D Håper jeg snart skal få se hva du har laget.
Håper du og Lisabeth får en koselig kveld i morgen og at hun er snill og lager mat til deg. Er viktig å spise vet du :)
Avstand har ingenting med savn å gjøre, savnet kommer før du har forlatt parkeringsplassen det. Først for deg som vi snakket om, og nå som du har arbeidet med regel nummer tre, er det gjensidig hvor sårt man savner noen mens man til og med kan se deg enda og du ikke er lenger borte enn du er. Sukk... Lengter nå etter å få se deg igjen jenta mi.
*passe godt på nøkkelen*